Kan vi godta at hundretusenvis av plagg til enhver tid er borte?

Forbruk av tekstiler på arbeidsplasser skaper svinn, burde vi ikke heller gjøre noe ut av dette? i så fall hvordan? Sammen med NF&TA tok vi debatten under Arendalsuka og blant løsningene ligger samarbeid, mener administrerende direktør i GS1 Norway, Geir Paulsen.

200 000 plagg hos Oslo Universitetssykehus er til enhver tid borte. Hos Statens Vegvesen ligger ubrukte uniformer klare til bruk på et loft. At plaggene heller burde brukes er det vanskelig å argumentere imot.

På et av våre arrangementer under Arendalsuka var konsensusen at samarbeid var veien å gå. Sammen med NF&TA arrangerte vi «Tekstilparadoksene: hva med tekstilforbruket på arbeidsplassene? Her snakket blant annet Inge Aarseth, prosjektleder ved Sykehuset i Vestfold, tekstillogistikk i sykehus. Han fremhevet sporing og lokalisering av lastebærere og påpekte at bruken av standarder kan spille en viktig rolle for å løse tekstilproblematikken.

– Sporing og lokalisering kan være den lenka som binder det her sammen. Det er ikke bare IT, men IT må samspille med prosessene som blir gjennomført på sykehuset, på en god måte, kommenterte han.

Disse prosessene innebærer blant annet at klesplagg, senger og for eksempel medisinsk teknisk utstyr (MTU) kan få en RFID-tagg. Dette muliggjør sporing og skanning i bulk når de kommer inn på sykehuset. Klesplagg er et eksempel som ankommer i lastebærere og skannes og gir dermed en oversikt istedenfor at ingen vet hvor plaggene befinner seg.

– Dette gir oss en kontroll over hvor mye som kommer inn og hvor mye som går ut. Noe som bidrar til en helt annen frihet i forhold til hvordan vi skal ha kontroll på dette.

Slike løsninger bidrar til å forenkle prosesser. GS1 standarders rolle som identifikatorer spiller en viktig rolle i denne forenklingen. Standarder som for eksempel GRAI (Global Returnable Asset Identifier) og GIAI (Global Individual Asset Identifier) kan brukes til å identifisere utstyr som lastbærere, plagg og for eksempel senger. Dette bidrar til å si hvilket objekt som for eksempel forflyttes fra en avdeling til en annen og gjør at samarbeid kan bli enklere.

Sindre Røstad, senior rådgiver innkjøp og bærekraft ansvarlig hos Statens vegvesen, snakket blant annet om hvordan samarbeid flyttet klesplagg fra loftet til gjenbruk og resirkulering. Så langt har de samlet inn ca. seks tonn med tekstilavfall som har fått et «nytt liv.» Sammen med sin møbelleverandør har Statens vegvesen gjort dette om til flere hundre bordplater.

– Vi startet en ruskenaksjon da vi oppdaget hvor mye som var liggende på loftet. Vi så at en enkel avvenningsinstruks ikke fungerte og kom til at vi trengte en mer strømlinjeformet løsning. Vi hadde ikke et sentrallager som kunne ta imot tekstilavfallet, men gjennom vår møbelleverandør kom vi fram til løsningen med å gjøre avfallet om til bordplater, forklarte han i løpet av arrangementet.

Men «samarbeid» stoppet ikke der. 30 – 40 % klærne på loftet var ubrukte klær. En slik problemstilling var det flere som kjente seg igjen i og siden februar har de vært en del av en arbeidsgruppe med blant annet VY, NF&TA, Posten Bring, Mesta, Asker kommune og Skanska som jobber for å løse slike problemstillinger i fellesskap.

– Vi i Statens vegvesen er ikke store nok til å skape denne verdikjeden alene, vi er avhengig av samarbeid med andre. Det som er fint med de andre gruppemedlemmene er at vi alle ønsker å finne løsninger sammen, påpekte han.

Paneldebatt

Røstad fortsatte denne tankegangen under panelsamtalen. Han påpekte at samarbeid med andre aktører var viktig for å lykkes med slike prosjekter.

– Vi konkurrerer med andre bærekraftige løsninger om å motta midler internt. Hver for oss er det vanskelig å løse dette alene, men sammen blir vi en sterke stemme, forklarte han.

Administrerende direktør i GS1 Norway, Geir Paulsen, fremhevet samarbeid da han ble spurt om hvordan vi kunne komme oss fram til en løsning. At flere aktører jobber sammen mente han var nødvendig.

– Det som er veldig bra er delingen av utfordringene. Vi har blant annet jobbet mye med helsesektoren og fra GS1 så er vi opptatt av to ting, det ene er å forbedre pasientsikkerheten, for det andre, få mer ut av hver «helsekrone.» nøkkelen for oss i dette er digitalisering og skal du digitalisere så må du standardisere.

Samtalen avsluttet med at moderator, Jo Eikland Roald fra Tomra Textiles påpekte at standarder blir til mens man tester og «får dette til å funke som det skal og så bygger vi det derifra.» Paulsen mente dette var nøkkelen i den større sammenhengen.

– Våre standarder utvikler vi sammen med bransjen og ut ifra næringslivets behov. Der ligger Norge langt fremme og det synes vi er kjempespennende og det er det som driver oss fremover, avsluttet Paulsen.