Hendelsesbasert sporing – viktig for ansatte og pasienter!

Løsningen for Datafangst, sporing og lokalisering som nå blir etablert i Oslo universitetssykehus (OUS) gir store muligheter for forbedring, optimalisering og gevinstrealiseringer på flere områder.

Prosjekt Datafangst, sporing og lokalisering i Oslo universitetssykehus etablerer standarder, teknologi og infrastruktur som gjør det mulig å lokalisere medisinsk teknisk utstyr (MTU) og andre ting i sykehuset som senger eller mat-traller. Det hele startet med en RFID-pilot på Radiumhospitalet før sommerferien i 2023, men i løpet av kommende høst og vinter vil hele gamle Radiumhospitalet bli dekket med RFID-infrastruktur. OUS er i stor utvikling med seks byggeprosjekter i gjennomføringsfasen, og også de nye byggene kommer med denne teknologien.

Hendelsesbasert sporing betyr at hendelser til et sporings-objekt registreres. I første omgang er det i OUS MTU som spores. En hendelse defineres som noe som skjer med utstyret og kan være en forflytning fra et rom til en annen, eller for eksempel en temperaturendring. Hvis en infusjonspumpe flyttes fra en sone til en annen så vil dette registreres automatisk. Infusjonspumpen vil være utstyrt med en RFID brikke som gjør at hendelsen kan registreres automatisk. Hendelsesbasert sporing i Helse Sør-Øst baserer seg på GS1 standarden EPCIS. Du kan lese mer om den her: https://gs1.no/epcis/ 

Medsinsk teknisk utstyr med RFID er identifisert med GS1 standarden Global Individual Asset Identifier (GIAI). Vi har tidligere skrevet om dette: https://gs1.no/mtu-sporing/

ID brikken har små antenner som kommuniserer med antenner og lesere som er montert i byggene. Kommunikasjonen skjer gjennom radiofrekvenssignaler og refereres til som RFID (Radio frequence identification). ID brikken består også av en datamaskin på størrelse med et sandkorn som inneholder et ID nummer. ID nummeret er en GS1 standard og den hjelper systemet å vite hva det er som forflytter seg. For medisinsk teknisk utstyr benyttes standarden Global Individual Asset Identifier: GIAI (vi har tidligere skrevet om dette: https://gs1.no/mtu-sporing/)

Sporing og hendelsesbasert informasjon sammenstilt med andre typer datakilder kan gi spennende muligheter i det å øke kvaliteten på pasientbehandlingen. Automatisk hendelsesbasert sporing gir nye typer data som på den ene siden vil legge til rette for å forstå helhetsbildet i den enkelte pasientreisen bedre, særlig når det foreligger et avvik. På den andre siden vil disse dataene også gi en helt ny dimensjon med faktagrunnlag i analysene av arbeidsprosesser, og utnyttelsen av ressursene som er tilgjengelig på sykehuset. Ida Iren Eriksen, prosjektleder for Datafangst, sporing og lokalisering og Torkel Thune, avdelingsleder arkitektur & nye OUS, mener det finnes mange muligheter.

– Det er bare fantasien som setter begrensninger etter som vi får opp dette datagrunnlaget nå. På det grunnlaget ønsker vi også å sende en oppfordring til både forskningssektoren og leverandørmarkedet. Vi utfordrer dem til å komme med gode ideer og løsninger som gjør at sykehuset får gevinster og positive nytteeffekter ut av dataene som ligger i løsningen.

Det er et økosystem av aktører som må samarbeide for å få på plass, ikke bare infrastruktur og datafangst, men også funksjonalitet og sluttbruker-applikasjoner som gjør at dataene kan gjøres om til innsikt og beslutningsgrunnlag.

Hendelsesbasert sporing tilrettelegger for automatisk datafangst, som ikke krever manuelle registreringer.

Det er infrastrukturen som samler inn dataene. Tradisjonelle datasystemer for helsetjenesten krever manuell inntasting av data, men slik er det ikke med hendelsesbasert sporing. Som forklart ovenfor fører ID brikken, lesere og antenner til at kommunikasjonen skjer automatisk.

Eriksen og Thune spør: hvilken innsikt kan vi få av alle disse dataene? De mener det er en enorm tilfangst av strukturerte data som vi nå legger grunnlaget for. Begge fremhever viktigheten av GS1 standarder og understreker viktigheten av at leverandørene tilbyr funksjonalitet hvor disse standardene er integrert, og at de tilbyr gode API’er som kan benyttes på tvers av systemer.

– Leverandører vil spille seg selv ut på sidelinjen hvis de ikke tilbyr standardiserte data med åpne API’er, det er der forretningsgevinsten ligger for oss, forklarer de.

De fortsetter med å si at det er i dataene det positive potensialet ligger for både personell og pasienter.

– Det vi har etablert så langt er en infrastruktur og en løsning for å samle inn data. Det er det vi velger å bruke dataene til som tilsier hva slags effekt vi kan oppleve. Vi har etablert noen muligheter for å ta gevinster ut av dataene og effektivisering og enda bedre pasientsikkerhet er to fremtredende muligheter, forklarer de.

Mulighetene for bedre pasientsikkerhet kommer av at mer tid kan bli frigitt hos den enkelte kliniker. En konseptutredning fra Radiumhospitalet viser at klinisk personell kan bruke så mye som 15 minutter per skift på leting etter utstyr. Ved bruk av hendelsesbasert sporing er det mulig å redusere denne tiden og den enkelte kliniker kan dermed bruke mer tid på pasientbehandling. Du kan lese mer om dette her: https://gs1.no/mtu-sporing/.

Tidsbesparelser er en viktig faktor. Samtidig finnes det flere muligheter. Oslo universitetssykehus har i underkant av 40 000 utstyrsenheter med en samlet verdi i underkant av 4 milliarder kroner.1 Hendelsesbasert sporing vil derfor kunne ha en positiv effekt på arbeidet.

Eriksen og Thune påpeker at utstyret vil kunne være i bedre stand på grunn av hendelsesbasert sporing. Samtidig ligger mulighetene til rette for at det kan trenges mindre utstyr.

– Hendelsesbasert sporing kan potensielt bidra til at utstyr kan være i bedre stand. Personell som gjennomfører vedlikehold, vil kunne lokalisere utstyret raskere noe som gjør at vedlikehold kan gjennomføres når det trengs. Hendelsesbasert sporing kan også gi mulighet for å predikere vedlikehold gjennom bedre tilgang på data om hvor og hvordan utstyret brukes. Hvis du vet hvor utstyret er og det er i bedre stand er det tenkelig at det kan trenges mindre utstyr, opplyser de.

De har allerede noen toppsystemer og sluttbrukerapplikasjoner som gir gevinster. Men de mener det er plass til mange flere i tillegg til utvidelser. Eriksen og Thune viser til at det er forskjellige typer gevinster for de forskjellige brukergruppene, og at de ønsker å samle kunnskap og erfaring med bruk av løsningen og dataene. Dermed kan de finne ut av hva som gir mest nytte for brukerne.

– Nå som vi også har fått flere teknologier for å bearbeide store data også på mer avanserte måter, slik som med kunstig intelligens, blir mulighetene enda større. Prosjektet i Oslo universitetssykehus har nå fått mye infrastruktur på plass og løsningen har startet med å samle data. I månedene og i året som ligger fremfor oss vil vi fokusere på å lære hvordan løsningen kan brukes for både ingeniører, administrative og for helsepersonell, avslutter de.

Ønsker du å lære mer om hendelsesbasert sporing og hva det kan bidra til? Les vårt nyhetsbrev og følg oss på LinkedIn for mer informasjon.

Les mer om Helse Sør-Øst sine føringer for bruk av GS1 standarder i helsesektoren her: https://gs1.no/foringer-i-helsesektoren/

Fotnoter:

  1. https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/teknologi-og-innovasjonsklinikken/medisinsk-teknologisk-avdeling#les-mer-om-medisinsk-teknologisk-avdeling