Milliarder å spare på digitalisering

Byggenæringen går glipp av milliarder av kroner fordi den ikke bruker de digitale mulighetene. Næringen kan spare store summer på å samkjøre data bedre, men gjør det ikke.

Det har gått sakte de siste årene, konstaterer Sverre Onstad Sletten og Thomas Gran-Henriksen. De skriver masteroppgaven sin om digital sporbarhet på byggeplassen.

Thomas Gran-Henriksen (til venstre) og Sverre Onstad Sletten
har sett på hvor sakte det går med å få til digital sporbarhet på byggeplassen.
(Foto: Privat)

– Vi har begge jobbet på byggeplass og sett at det er en mangel på digital flyt i de aller fleste prosjekter. Tidligere har vi skrevet om vareflyt og logistikk i byggeprosjekter, og nå har vi spisset det og ser på digital sporbarhet, forteller Sletten.

Bransjen henger etter

De to NTNU-studentene prøver å skjønne hvilke utfordringer bransjen møter og hvordan det kan være mulig å løse dem.
– Vi prøver å se på hvorfor det har tatt så lang tid og om folk er enige med oss i at det har tatt lang tid, sier Gran-Henriksen.

Mange bestiller varer på telefon og e-post, og de henger langt bak i arbeidet med å bli effektive og få oversikt over hva de egentlig bygger med. – Matvarebransjen, for eksempel, har full kontroll. De kan spore en dårlig kylling helt frem til hvilken butikk den ble sendt til. Hvis du har fått laget et dårlig produkt til et bygg, har de ikke peiling på hvor det er blitt av, fastslår han.

Digitale løsninger kan gi 20 prosent bedre lønnsomhet, men det går sakte med
digitaliseringen i byggenæringen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Mest pilotprosjekter

Sverre Onstad Sletten understreker at bransjen selv er helt enig i at det går an å ta store steg. Så langt har det vært mange pilotprosjekter, men lite konkret.

– Vi ser ikke bare på byggebransjen, heller. Vi vurderer også om det burde vært lovpålagte krav fra myndighetene som gjør at det blir endringer. Kanskje burde det vært noen krav. Sverige har noen slike krav nå, og der fungerer dette bedre enn i Norge, sier Gran-Henriksen.

En av grunnene til at det er vanskelig, er at de effektive løsningene krever store investeringer i begynnelsen. Mye av det som spares inn, er skjulte kostnader, så det er vanskelig å sette opp regnestykket.

Vit hva du bygger med

Likevel kommer endringene til å tvinge seg frem. Den som kjøper et bygg, vil vite nøyaktig hva som finnes i det. Kjøper du en sykkel, vil du vite hva slags bremser den har – du er ikke fornøyd med bare «bremser eller tilsvarende».

– På en bil vet du hva alle delene er, slik at du kan bytte dem ut. Med bygg har vi ikke kommet så langt. Planen er at hvis du har full sporbarhet, vet du hvor produktene er lagt, hvem som satte dem inn og når, sier Gran-Henriksen.

De har hatt hjelp av GS1 Norway til oppgaven sin og har tro på at det ligger store muligheter i GS1-løsningene. – Vi ser hvor mye de har gjort i andre næringer allerede, og dette er et tema de kan veldig mye om. De har ufattelig mye kunnskap som byggebransjen ennå ikke har tatt i bruk slik vi ønsker at den gjør, sier Sletten.

Stor økonomisk betydning

Professor Eilif Hjelseth veileder de to masterstudentene. – De har gått løs på et område som det normalt er veldig lite fokus på, men som paradoksalt nok har stor økonomisk betydning, sier han.

Ifølge Hjelseth har digitale løsninger og sporbarhet stor betydning både for lønnsomheten og for å nå målene om bærekraft og sirkulær bruk av materialene.

– Dette et område som det normalt er veldig lite fokus på, men som paradoksalt
nok har stor økonomisk betydning, sier NTNU-professor Eilif Hjelseth. (Foto: NTNU)

– Dette kan gi ekstremt store innsparinger. De aller fleste av oss fokuserer på individuelle bidrag, slik som å lage en modell av en bygning. De to studentene, derimot, fokuserer på integrerte løsninger; hvordan du skal få ting til å henge sammen i hele verdikjeden, sier NTNU-professoren.

20 prosent bedre lønnsomhet

Han synes det er vanskelig å sette tall på hvor mye som kan spares. – Men i Storbritannia er det gjort en undersøkelse som viser at digitalisering betyr 20 prosent bedre lønnsomhet. Det betyr at hvis du bygger skoler, får du hver femte skole gratis når du har en god digital løsning, slår han fast.

Han peker på at digitalisering betyr mer enn å bestille effektivt og få de riktige varene. – Det å få en god logistikk gjør at du kan planlegge produksjonen og ha en helt annen og tryggere fremdrift. I dag bestiller du for mye, for å være på den sikre siden. Det koster en del, og det koster en del at du ikke får flyt i arbeidsoppgavene, sier Eilif Hjelseth.

– For oss i GS1 Norway er det viktig med et godt samarbeid mot universitets- eller høyskolenivået. Ekstra gøy er det å bistå master studenter som fordyper seg i det som er verdien av GS1-systemet, nemlig effektivisering og sporbarhet. Sporbarhet er viktig for mattrygghet, god pasientbehandling, og lønnsomme og bærekraftige byggeprosjekter. Vi deler Thomas og Sverre sin ambisjon om å digitalisere byggenæringen og ønsker dem lykke til, og takker også Eilif Hjelset og NTNU for et godt samarbeid, sier Knut Mathisen, ansvarlig for byggenæringen i GS1 Norway.