Lukket legemiddelsløyfe – en tryggere metode for legemiddelhåndtering

Prosessen vil i større grad bidra til å automatisere deler av legemiddelhåndteringen og øke pasientsikkerheten. Dette gjør det sikrere for pasienten og enklere for de ansatte.

Hva er lukket legemiddelsløyfe?

Lukket legemiddelsløyfe er en metode for å sikre at pasienter på sykehus får riktig legemiddel og riktig dose, til riktig tid og riktig måte. Metoden kalles «lukket legemiddelsløyfe» når alle trinnene i prosessen støttes av elektroniske løsninger. Dette gjør det enklere å kontrollere at legemidlene som gis ut faktisk er de som er ordinert.

Målene er at lukket legemiddelsløyfe skal bidra å styrke pasientsikkerheten og til å gi tid tilbake til klinikere, gjennom for eksempel å se på arbeidsformer.

En sykepleier vil for eksempel kunne skanne pasientens armbånd og legemiddelet for på sikre at rett legemiddel gis til rett pasient. Det samme kan gjøres etter at pasienten har tatt legemidlet for å bekrefte at pasienten faktisk har tatt medisinen.

Sett opp mot en manuell prosess har en slik automatisert prosess potensiale til å bidra til å redusere feilmedisinering og effektivisere arbeidsprosesser.

Det samme kan gjøres etter at pasienten har tatt legemidlet for å bekrefte at det har blitt gjennomført. Sammenlignet med en manuell prosess har lukket legemiddelsløyfe potensiale til å bidra til å redusere feilmedisinering og effektivisere arbeidsprosesser.

Legemidler i Norge er merket med en unik identifikator, GTIN, på forpakningen. Utfordringen kommer når medisinen skal gis som endose i lukket legemiddelsløyfe. Da har legemiddelet ikke lenger en entydig merking og identifisering.

Faktaboks

Helse Sør-Øst har laget føringer og teknisk profil basert på GS1 standarder for hvordan pasientmerkede endoser skal entydig merkes og identifiseres. Les mer om det her:  https://gs1.no/prinsipper-og-foringer/

Mindre feilmedisinering

Håndtering av legemiddel er en prosess assosiert med mye risiko. Skader som skyldes feilhåndtering av legemidler, er blant de hyppigste typer pasientskader. Helsedirektoratet melder at i 2020 forekom legemiddelrelatert skade i 1,9 % prosent av alle sykehusopphold med minst en pasientskade.¹ Sammen med infeksjoner er dette de meste vanlige skadene.

Karen Vik, klinisk farmasøyt og avdelingsleder for farmasøytiske tjenester ved Sykehusapoteket i Skien, forklarer at å redusere denne risikoen er et viktig formål med innføring av lukket legemiddelsløyfe.

Karen Vik

– Dette er noe som har blitt trukket frem ved flere anledninger og det er også noe av bakgrunnen for å innføre lukket legemiddelsløyfe. Den legger til rette for færre legemiddelfeil samtidig som den har et sterkt HMS aspekt gjennom å gjøre det enklere for de ansatte å gjøre oppgavene sine riktig, opplyser hun.

Denne forenklingen vil skje gjennom at den enkelte ansatte kan basere seg på digitale verktøy når det kommer til kontrollmekanismen i legemiddelhåndteringen. For pasientmerkede endoser blir dette tydeliggjort. Her vil sykepleieren, som tidligere kunne plukke enkeltdoser fra større mengder, motta endoser siden en maskin allerede har gjort jobben. De får en slags elektronisk beslutningsstøtte.

Høyere grad av sporing og kontroll over legemidler

Lukket legemiddelsløyfe skal blant annet bidra til å riktig medisin gis til riktig tid og riktig måte. Å kunne spore legemiddelet er derfor viktig.

Dokumentasjonsarbeid som gjøres manuelt kan være en stor belastning for helsepersonell og det representerer en risiko, med tanke på at feil kan gjøres.

Lukket legemiddelsløyfe innebærer en elektronisk dokumentasjon av personell, legemiddel og pasienter som er involvert. Om det skulle oppstå en avvikssak vil de involverte ha bedre dokumentasjon på det som faktisk er gitt. Vik forklarer at å øke kvaliteten på legemiddeldokumentasjonen er viktig.

– Jo mer lettvint og sikrere det kan gjøres for helsepersonell jo bedre. Man kan i ettertid gå tilbake å se hvilken strekkode som ble skannet og være trygg på hvilken beslutning som ble tatt. Det vil bli enklere å gjøre det riktig, påpeker hun. 

Fotnoter:

1. Helsedirektoratet: Pasientskader i Norge 2020