Samler all informasjonen i én og samme strekkode

En liten kode skal gjøre miljøet bedre og maten tryggere. – Målet er at én strekkode skal brukes til alle formål, sier seniorrådgiver Terje Menkerud i GS1 Norway.

Strekkoden slik som du kjenner den, har vært der i over femti år. Den revolusjonerte handelen da den kom. Men det er begrenset hvor mye informasjon det går an å lagre i en slik strekkode, endimensjonal som den er.

Bruker ikke mulighetene

Derfor kom de todimensjonale kodene. Du kjenner QR-koden som du gjerne skanner med telefonen din for å bestille mat eller finne riktig nettside, for eksempel. De kan brukes til mye mer, men foreløpig blir ikke mulighetene utnyttet.

– Det er ganske mange produkter som begynner å bli merket med en eller annen form for 2D-kode. Den kan bare brukes til én ting: Å lede forbrukeren eller den som leser strekkoden, inn på en nettside med informasjon, sier Menkerud.

Bærekraft og trygghet

Han arbeider for å bruke de mulighetene som finnes. I stedet for å ha mange strekkoder på én og samme forpakning, der hver kode bare kan brukes til én ting, så vil han samle all informasjonen på ett sted. En strekkode som kan brukes til alle formålene som det måtte være behov for.

Menkerud trekker frem sporbarhet, bærekraft, mattrygghet og matsvinn som noen av argumentene. Han snakker om å legge inn mer enn bare produkt-ID i koden. Batch- og lotnummer, for eksempel – det vil si nøyaktig når og hvor produktet er laget og pakket ferdig. Andre eksempler: Serienummer for de produktene som har det, produksjonsdato eller holdbarhetsdato.

Kaster mindre mat

I dagligvarebutikkene er slik merking allerede i gang med å redde mer mat fra å bli kastet. Norgesgruppen bruker den til hyllestyring. De ansatte i butikken kan følge med på nøyaktig hvor mange produkter det er i en hylle med for eksempel ferske kjøttvarer.

– Så venter de med å fylle på nye varer til det bare er igjen noen få produkter i hyllen. Hvis det står flere produkter med ulik holdbarhetsdato ved siden av hverandre, velger ni av ti kunder automatisk det som har best dato, uansett om de skal bruke det i dag eller ikke, sier Terje Menkerud.

Det er derfor butikkene selger noen varer billigere like før de går ut på dato: Skal de få folk til å kjøpe dem, så må de gi en rabatt. – Det er et verktøy som gjør at vi kaster mindre mat. Men det er enda bedre om butikkene kan selge flere varer til normalpris før de må begynne å rabattere, sier han.

Stopper produkter

Om han skal fortsette å bruke mat som eksempel, så peker han på hvordan det noen ganger er matvarer som må trekkes tilbake fra handelen. De kan ha vært i kontakt med noe allergifremkallende, de kan være merket feil, eller det kan rett og slett ha skjedd noe feil i produksjonen slik at akkurat denne maten ikke bør spises.

– Hvis du har batch- og lotnummer i strekkoden, så kan butikken stoppe bare den som er tilbakekalt, sier han. Han forteller om et produkt som måtte stoppes nå i vår fordi det ikke var behandlet på så høy varme som det skulle. Siden alle pakkene med samme produkt også har samme strekkode, så måtte absolutt alt kastes.

– I stedet kunne vi sagt at det gjelder bare akkurat den batchen som det skjedde med. Det er det vi kaller «kirurgisk tilbaketrekking», ifølge Menkerud.

Riktige råvarer

Enten det er planker til terrassen eller fiskegrateng, så kan en strekkode også fortelle hvor råvarene i et produkt kommer fra. Dermed kan du være sikker på at det ikke er brukt en rødlistet fiskeart eller tre fra regnskogen, for eksempel, og du kan finne ut om produktet er transportert verden rundt før det dukker opp i butikken i Norge.

– Noen bransjer er kommet veldig langt med dette arbeidet allerede. Andre vet knapt nok hva det er. Nå vil vi komme frem til en løsning der én strekkode blir brukt til alle formål, uansett hva formålet måtte være, sier Terje Menkerud.

Mangler standard

Han mener at hovedproblemet er at det ikke er standardisert hvordan strekkodene skal lages, hvor på pakken de skal plasseres og hva de skal inneholde. Dermed blir det vanskeligere for handelen: Koder som ikke følger noen standard, kan forstyrre prosessene i verdikjeden, som Menkerud sier det.

– GS1 Norway er en del av en internasjonal standardiseringsorganisasjon som jobber med å forenkle, effektivisere og standardisere vareflyt, logistikk og handel. Ved å standardisere bruken av 2D-strekkoder kan vi unngå at det blir flere strekkoder på forpakningen og sørge for at 2D-strekkoden kan brukes til flere ting, slår han fast.

– Målet er en løsning der alle forpakninger har bare én 2D-strekkode og at den kan brukes til alle formål, uansett om det er salg i kassen, oversikt over varer i butikken eller forbrukeren som søker informasjon om varen. Vi er ikke helt der ennå, men vi har startet på veien dit, sier Menkerud.