Strekkodens (r)evolusjon

Mye har endret seg siden innføringen av strekkoden for over 47 år siden. Den gang da hadde dagligvarebransjen kun behov for at prosessene i kassepunktet skulle bli raskere, sikrere og enklere. I dag er behovet noe helt annet! Kunder, forretningspartnere og lokale og globale myndigheter setter nå høye krav til mer og korrekt informasjon rundt varens innhold og reisen den har i verdikjeden.

Her kan strekkoden hjelpe!

Og også for dette nye, raskt voksende behovet kan strekkoden komme til unnsetning. Teknologien er oppfunnet og klar til bruk!                             
Leverandørene og produsentene må ta mer informasjon inn i strekkoden slik at forsyningskjeden og forbrukere raskt og enkelt kan hente ut ønsket data når de måtte trenge dette. Forventingene er skyhøye der ute så informasjonsuthentingen må gå lynraskt, være korrekt og til å stole på – og ikke minst ha stor nytteverdi for alle ledd i verdikjeden og ute hos forbruker i kjøpsøyeblikket. Umulig sier du

Samarbeid

For å innfri alle krav og forventninger rundt bærekraft, ansvarlighet, korrekt og tilstrekkelig informasjon for alle til alle må vi bytte ut den karakteristiske strekkoden vi kjenner så godt. Vi må bytte den ut med en strekkode (databærer) som kan inneholde langt mer strukturert informasjon. For å få mest igjen for investeringene og oppgraderingene som trengs ute hos aktørene som eier, produserer og selger produkter, må bransjen enes om en felles standard som skal gjelde for strukturert informasjon. Det er først da bransjen kan ta det store løftet, sammen.

GS1 Norway har nylig startet opp et bransjesamarbeid sammen med Matvett, STAND, kjedene og dagligvarebransjens merke- og systemleverandører, der vi skal gjennomgå hvordan bransjen i fellesskap kan samarbeide om en overgang fra dagens lineære strekkode på forbrukerpakningen til en todimensjonal kode som kan inneholde mer data.

Strekkoden er bærekraftig

Det er egentlig ikke så veldig komplisert; vi skal bare gjøre litt mer av det vi allerede gjør i dag. Strukturere mer data inn i alle hjelpemidlene vi har rundt oss hele tiden, enten det er på jobb (PC, skannere, roboter, etc.) eller privat (mobiltelefonen). Med den nye teknologien vi har i dag kan vi blant annet hjelpe til å redusere matsvinn. Ved å ta holdbarhetsdato inn i strekkoden på produktet kan man oppnå dynamisk prising styrt etter utløpsdato. Dette vil føre til at både butikkene som selger varene og vi som kjøper dem vil kaste mindre mat. Vi kan også ta inn opprinnelse, produksjonssted og innhold i produktet i samme strekkode, og på denne måten blir vi nå utstyrt til å ta miljø- og klimavennlige valg.

Full forvirring?

Symbol og strekkodebruken er for lengst i gang, og det å holde mobilkameraet over en QR kode for så å bli rutet til en nettside er noe vi alle har adoptert. Men den økende bruken av ulike strekkoder og symboler på en og samme forbrukerpakke er et problem som skaper utfordringer langs hele verdikjeden, for eksempel i kassepunktet der varene skal skannes. Hva skal brukes hvor?

Hvilken strekkode skal jeg velge?

Før du velger hvilken strekkode som ditt produkt skal merkes med må du ha innsikt i hvilke behov og krav dine handelspartnere og deres kunder står overfor, både nå og inn i fremtiden. Hvilken informasjon kan fremme ditt produkt, og hvorfor skal vi forbrukere velge dette fremfor et konkurrende?

Når du vet hvilken informasjon som trengs, og hvem som skal være tjent med denne informasjonen, blir valget lettere.

En strekkode som kan brukes til alt

Med GS1 sin nye standard GS1 Digital Link kan nå hvert eneste produkt ha sin egen aktive digitale identitet, produktet er nå rustet til å møte kundenes krav om gjennomsiktighet og åpenhet. Den lar også merkevareeiere rundt om i verden være i forkant av eventuelle myndighetskrav. GS1 sin visjon er at bransjen nå må komme sammen og samarbeide om en ny informasjonsrik strekkode som dekker kundenes behov samt tjener som datakilde for alle som eier, produserer, transporterer og selger varer.