Selvgående sykehus innen 2030 – realistisk eller utopi?

Fremtidens sykehus handler ikke først og fremst om ny teknologi. Det handler om å gi helsepersonell mer tid til pasientene.

Dette var en av hovedkonklusjonene da representanter fra helse, politikk, teknologi og næringsliv møttes til debatt under Arendalsuka for å diskutere spørsmålet:«Selvgående sykehus innen 2030 – realistisk eller utopi?» Arrangementet tok utgangspunkt i en utfordring som vil prege norsk helsesektor i tiårene fremover: Norge kan stå overfor en betydelig mangel på helsepersonell samtidig som mange ansatte bruker store deler av arbeidshverdagen på oppgaver som allerede kan automatiseres eller digitaliseres.

Andreas Undem, Ansvarlig for Helsesektoren i GS1 Norway deltok i panelet sammen med Petter Moseby (Schneider Electric), Harald Nikolaisen (Dovre Solutions), Mali Hole Skogen (GoForIT) og Truls Vasvik (Arbeiderpartiet).

Teknologien er ikke den største utfordringen

Et gjennomgående tema i diskusjonen var at teknologien som trengs for å effektivisere sykehusdriften i stor grad allerede eksisterer. Utfordringen er heller at informasjon, utstyr, rom, produkter og systemer ofte ikke «snakker samme språk». Uten en felles digital grunnmur blir det vanskelig å automatisere arbeidsprosesser, dele informasjon og hente ut gevinster på tvers av organisasjoner og systemer.

Andreas Undem fra GS1 Norway løftet fram betydningen av felles identitet og digital infrastruktur som en forutsetning for fremtidens sykehus. Poenget handler ikke om teknologi for teknologiens skyld, men om å skape bedre arbeidsflyt, færre feil og tryggere pasientbehandling.

Mer tid til mennesker

Deltakerne var samstemte om at målet med automatisering ikke er å redusere behovet for helsepersonell.

Målet er å redusere tiden som brukes på oppgaver som ikke krever helsefaglig kompetanse.

Når ansatte slipper å lete etter utstyr, registrere den samme informasjonen flere ganger eller håndtere manuelle prosesser som kunne vært automatisert, frigjøres tid som kan brukes på det som betyr mest: pasientene. Dette ble løftet fram som et avgjørende grep dersom helsetjenesten skal møte fremtidens bemanningsutfordringer.

Erfaringene fra NHS viser hva som er mulig

Som et konkret eksempel viste Andreas Undem til erfaringene fra det britiske programmet Scan4Safety, som er et pågående prosjekt i regi av NHS.

Her har sykehusene tatt i bruk sporbarhet, datadeling og standardiserte arbeidsprosesser for å forbedre både drift og pasientsikkerhet. Resultatene viser at mer enn 140 000 timer er frigjort tilbake til pasientbehandling. Samtidig har sykehusene redusert lagerkostnader med nærmere 5 millioner pund årlig og redusert lagerbeholdninger tilsvarende rundt 9 millioner pund. Disse erfaringene ble brukt som et eksempel på at gevinster oppstår når informasjon kan flyte sømløst mellom mennesker, produkter, steder og arbeidsprosesser.

Andreas Undem understreket at dette er et tydelig bevis på at potensialet ikke ligger i enkeltstående teknologier, men i evnen til å koble sammen data, systemer og arbeidsprosesser på en strukturert måte.

Sykehus må bygges for fremtidig drift

Et viktig diskusjonspunkt var også hvordan nye sykehus planlegges og bygges.

Flere av deltakerne pekte på at det er kortsiktig å fokusere utelukkende på investeringskostnader i byggefasen dersom det går på bekostning av fremtidig driftseffektivitet. Sykehus skal fungere i flere tiår, og beslutninger som tas tidlig i prosjektfasen påvirker både arbeidsprosesser, vedlikehold og muligheten til å ta i bruk nye løsninger gjennom hele byggets levetid.

Diskusjonen handlet derfor like mye om organisering, strategi og planlegging som om teknologi. Dersom digital infrastruktur ikke bygges inn fra starten, kan det bli både vanskeligere og dyrere å hente ut gevinstene senere.

Innovasjon trenger en felles grunnmur

Et annet budskap Andreas Undem løftet frem er at innovasjon ikke står i motsetning til standardisering.

Tvert imot vil en felles digital grunnmur kunne fremme innovasjon. Når data kan deles mellom ulike systemer og aktører, blir det enklere å ta i bruk nye løsninger, skape nye tjenester og utvikle mer effektive arbeidsprosesser. Uten felles rammer risikerer man i stedet å skape isolerte løsninger som gjør samhandling vanskeligere.

Se opptak av samtalen her