Gården som satser på regenerativt jordbruk viser at bærekraft ikke bare er best for miljøet, men også økonomien. GS1 standarder er en av byggeklossene.

I 2019 tok Mark og Nina Watkins over gården i Stryn. Da var det over ti år siden gården hadde opplevd aktiv gårdsdrift. I løpet av tre år har de bygget opp en bærekraft sauebestand og utviklet en hage med i underkant av 50 vekster. Men de har ingen planer om å si seg fornøyde. Utviklingen har vært både enkel og nok så vanskelig.

– Det har vært en god del arbeid. Vi har måtte pleie beitemark, skog og bygninger. Men gården ligger på en god plass med mye potensiale, forteller Mark Watkins.

De utnytter dette potensialet med regenerativt jordbruk. Kort forklart betyr det at de gjør jorda og naturen bedre gjennom sitt arbeid. For Mark og Nina handler dette om å gi noe tilbake til naturen de er så glad i. De forklarer at regenerativt jordbruk består av systemer som bidrar til at de kan drive gården slik de ønsker både med tanke på naturen og økonomien. De argumenterer for at regenerativt ikke bare passer inn økonomisk sett, men faktisk er det beste valget.

– Du er nødt til å være bevist på at dette er en bedrift. Vi kan ikke bare gi bort alle grønnsakene våre, vi må faktisk tjene penger for å kunne fortsette å gi tilbake til naturen. Men naturen må også være dyrkbar i tiden framover. Derfor er regenerativt det beste alternativet og vi ser at kvaliteten er absolutt konkurransedyktig, forklarer Mark.

De står for et levende landskap ved gården. For Torheim gard betyr dette liv i alle retninger. De forteller at både over og under bakken skal det være liv, i hagen skal det være en levende jordkultur og det samme gjelder engene. Samtidig skal det være lys i hus og fjøs.

– Vi ønsker og bidra til en levende natur og samfunn. Det er viktig for oss. Når folk kjøper fra oss så bidrar de rett og slett til å holde liv i naturen, opplyser de.

Sauene våre er egentlig det mest bærekraftige vi har på gården, forteller Mark. Dyrene spiser rett fra gårdens ressursgrunnlag og sett bort i fra veterinærbehandling så kan flokken driftes og fornyes uten ekstern hjelp. I diskusjonen om hva som er bærekraftig mat argumenterer Mark at lammekjøtt produsert etter en slik metode er minst like bærekraftig som plantebasert kjøtt. Sauene trenger ikke noe mer enn det de allerede har på gården.

Beitedyr øker biodiversitet i naturlandskapet. Hvis beitedyrene forsvinner så vil jo naturen, naturligvis, lide. Beitedyr er en måte å beskytte naturen, kan vi si.