Hvem blir påvirket av Digitale produktpass?   

Det angår forbrukere, produsenter og importører. Et digitalt produktpass vil stille krav om at egenskapene til et produkt kan verifiseres. Det vil gjøre det enklere for forbrukere å sammenligne produkter og ta bærekraftige valg samtidig som det vil gjøre det vanskeligere å begå grønnvasking.  

Det heter at det er den «økonomiske operatøren» som bringer et produkt til markedet i EU sitt ansvar å innmelde produktegenskapene digitalt. En økonomisk operatør kan være en importør eller en produsent. Hvilke produktgrupper gjelder så dette for? Det er enklere å si hvem det ikke gjelder for. Kun matvarer, medisiner og dyrefor er unntatt kravet. Fordi, dett er produkter som allerede er underlagt strenge krav til dokumentasjon og sporbarhet. 

Som norsk produsent er det viktig å vite at enkelte råvarer som importeres fra utenfor EU eller produseres i Norge også trenger et forenklet produktpass. I første omgang vil man ha søkelys på innsatsfaktorer som enten har et høyt klimaavtrykk eller er en knapp ressurs. Det gjelder blant annet metaller (jern, stål, aluminium og ikke jernholdige metaller), kjemikalier, plastikk, papir & papirmasse og glass.  

I tillegg er det viktig å vite at Digitale produktpass vil være en betydelig muliggjører for andre lovkrav norske virksomheter er underlagt. For eksempel Taksonomi rapportering og Åpenhetsloven. 

Hvilken rolle spiller GS1 standarder for Digitale produktpass?    

GS1 har jobbet med EU kommisjonen i en årrekke på dette. Først og fremst for å forstå hvordan våre standarder kan brukes for å tilfredsstille de kravene som kommer, men også for å hjelpe EU kommisjonen ved å sørge for at innføringen av Digitale produktpass går så lett som mulig. Denne jobben er ikke ferdig før alle reguleringer og direktiver er publisert og eventuelle tilpasninger av våre standarder er gjort. Det som er helt sikkert er de kravene EU stiller i ESPR: Man skal så langt som mulig bruke eksisterende globale åpne standarder 

Norge er som kjent ikke medlem av EU, men gjennom EØS medlemskapet vil dette bli norsk rett. Vår mulighet til å påvirke er gjennom de nasjonale standardorganisasjonene og speilkomiteen(e). Den 13 februar startet arbeidet opp i den norske speilkomiteen som skal jobbe med hvilke standarder som skal brukes for å lage et teknisk rammeverk for Digitale produktpass. Det dreier seg om områder som er typisk for GS1 (identifikatorer og databærere), men også standarder for utveksling av data, lagring, autentisering, tilgangskontroll, med mer. Dette er Norges eneste mulighet til påvirke, så hvis du er en importør eller produsent i Norge innenfor de produktområdene som er nevnt og som har investert i IT for å støtte virksomheten så kan dette arbeidet være interessant.  

For mange produktområder er GS1 standarder som GTIN allerede i bruk. For andre produktområder vil dette være en overgang. GS1-standarder gjør det mulig for Digitale produktpass å fungere i praksis. GS1 sin produktportefølje inneholder standarder for identifisering, merking og deling av data. QR-koder med GS1 Digital Link er særlig relevant for Digitale produktpass, fordi denne standarden gjør det mulig å enkelt dele informasjon med andre ledd i verdikjeden og med forbrukere. Produktinformasjon fra den samme koden kan skannes av forbrukere med mobilen, samtidig som den kan brukes i kassen i butikk og i alle deler av logistikk-kjeden. Hvis du allerede nå ønsker å vite hva dette betyr for din virksomhet så er du velkommen til å ta kontakt.