Løsningen for Datafangst, sporing og lokalisering som nå blir etablert i Oslo universitetssykehus (OUS) gir tilgang på data om virksomheten som du ikke har i dag. Dette gir store muligheter for forbedring, optimalisering og gevinstrealiseringer på flere områder.

Prosjekt Datafangst, sporing og lokalisering i Oslo universitetssykehus etablerer standarder, teknologi og infrastruktur som gjør det mulig å lokalisere medisinsk teknisk utstyr (MTU) og andre ting i sykehuset som senger eller mat-traller. Det hele startet med en RFID-pilot på Radiumhospitalet før sommerferien i 2023, men i løpet av kommende høst og vinter vil hele gamle Radiumhospitalet bli dekket med RFID-infrastruktur. OUS er i stor utvikling med seks byggeprosjekter i gjennomføringsfasen, og også de nye byggene kommer med denne teknologien.

Hendelsesbasert sporing betyr at hendelser til et sporings-objekt registreres. I første omgang er det i OUS MTU som spores. En hendelse defineres som noe som skjer med utstyret og kan være en forflytning fra et rom til en annen, eller for eksempel en temperaturendring. Hvis en infusjonspumpe flyttes fra en sone til en annen så vil dette registreres automatisk. Infusjonspumpen vil være utstyrt med en ID brikke med en liten sender som gjør at hendelsen kan registreres.

ID brikken har små antenner som kommuniserer med antenner og lesere som er montert i byggene. Kommunikasjonen skjer gjennom radiofrekvenssignaler og refereres til som RFID (Radio frequence identification). ID brikken består også av en datamaskin på størrelse med et sandkorn som inneholder et ID nummer. ID nummeret er en GS1 standard og den hjelper systemet å vite hva det er som forflytter seg. For medisinsk teknisk utstyr benyttes standarden Global Individual Asset Identifier: GIAI (vi har tidligere skrevet om dette: https://gs1.no/mtu-sporing/)

Dava Foods jobber for å realisere verdien som ligger i hvert enkelt egg. Hennum forklarer at deres visjon er å inspirere kundene med sunne, trygge og innovative produkter som er produsert på en ansvarlig måte. Verdikjeden er derfor standardisert slik at de kan tilby kundene produkter av høy kvalitet.  

– Vi benytter oss som sagt av overskuddsegg som ellers ville blitt kastet og dermed blitt matsvinn. De kommer inn til oss på en systematisert måte. Dette er vi fornøyd med fordi bærekraftperspektivet ville blitt annerledes med mange små leveranser, nevner Hennum.

Systemet inneholder også resirkulerbar plast brukt til transport av egg. Tidligere ble det brukt papp, men erfaring viste at denne måtte byttes ut etter noen turer for så å resirkuleres til et enda dårligere produkt. Derfor, sammen med sine leverandører, kom de fram til at plastbrett var et bedre alternativ.

– Disse brettene går om og om igjen. Samtidig gir det oss mulighet til å transportere et større volum hver gang. Da spare vi ressurser og miljøet, vi føler dette er et steg i riktig retning, avslutter Hennum.