Digitale produktpass er på vei inn i norsk næringsliv, men mange virksomheter er fortsatt usikre på hvor de skal begynne.

Under Arendalsuka samlet GS1 Norway, Standard Norge og Norsk Byggtjeneste produsenter og myndigheter til diskusjon om hvordan nye EU-krav kan bli mer enn en rapporteringsbyrde – og i stedet bidra til effektivisering og konkurransekraft. 

– Digitale produktpass kommer. Det er derfor vi står her nå, slo Mikkel Nielsen fra Norsk Byggtjeneste fast da han åpnet arrangementet «Hjelp, vi må ha digitale produktpass». 

Digitale produktpass – DPP – skal gjøre informasjon om blant annet produkters innhold, opprinnelse, miljøegenskaper, bruk og muligheter for reparasjon og gjenvinning tilgjengelig gjennom hele produktets livsløp. 

Batterier blir den første produktgruppen med konkrete krav til digitale produktpass fra februar 2027. Samtidig arbeides det med krav for en rekke andre produktgrupper, blant annet tekstiler, møbler, elektronikk og byggevarer. 

Spørsmålet er derfor ikke lenger om norske virksomheter må forholde seg til digitale produktpass, men hvordan de skal forberede seg. 

Tre av fire etterspør hjelp

 

Under arrangementet presenterte Geir Paulsen, CEO i GS1 Norway, resultater fra en nordisk undersøkelse om virksomhetenes kjennskap til kommende EU-regelverk og beredskap for de nye kravene.

Undersøkelsen viser at kunnskapsnivået fortsatt er lavt, samtidig som behovet for praktisk støtte er stort. Tre av fire norske virksomheter sier at de ønsker støtte eller veiledning for å etterleve kommende krav. 

– Det forteller oss at vi er tidlig i modningsfasen. Virksomhetene vet at det kommer noe, men mange er ikke forberedt og ønsker støtte for å gjøre seg klare, sa Paulsen. 

Det virksomhetene etterspør er blant annet praktiske guider, bransjerettede anbefalinger, opplæring og hjelp til å forstå hvilke data de trenger og hvordan IT-systemene skal håndtere dem. 

Samtidig viser undersøkelsen en annen utfordring: Et stort flertall ser foreløpig liten merverdi utover det å oppfylle selve regelverket. 

– Hvis et digitalt produktpass bare blir en øvelse i compliance, er vi redd for at det blir en utfordring virksomhetene skyver foran seg. Ambisjonen må være større enn det. Vi må lykkes med selve omstillingen, understreket Paulsen. 

Start med dataene – ikke vent på alle detaljene

Et sentralt budskap gjennom arrangementet var at virksomhetene ikke bør vente til alle produktspesifikke krav er ferdig definert før de begynner arbeidet.

 

Standard Norge lanserte under arrangementet den nye nordiske veilederen DPP Standards Explained, som gir en oversikt over de europeiske standardene som skal få det digitale produktpass-systemet til å fungere. 

Anne Marthe fra Standard Norge hadde et tydelig råd til norske virksomheter: 

– Ikke vent. Dataene er stort sett der. Problemet er at de ofte ligger på forskjellige steder. 

Produktinformasjon kan i dag være fordelt mellom IT-systemer, bærekraftsavdelingen, leverandører – eller et Excel-ark hos en enkelt medarbeider. 

Et naturlig første steg er derfor å kartlegge hvilke produktdata virksomheten allerede har, hvor de befinner seg, hvem som har ansvar for dem og hvordan de kan deles. 

– Et digitalt produktpass er ikke bare en QR-kode. QR-koden er inngangsdøren. Det er standardene som gjør at informasjonen bak kan deles og forstås gjennom hele verdikjeden, påpekte hun. 

– Vi må gi data, ikke papir

 

Behovet for strukturert informasjon ble også trukket frem av produsentene i panelet. 

Håkon Kvale fra Saint-Gobain beskrev digitale produktpass som en strategisk mulighet, men understreket at dette ikke først og fremst er et isolert IT-prosjekt. 

– Vi skal være lette å handle med. Skal vi være det, må vi gi data – ikke papir. Og det må være strukturerte data. 

Han pekte samtidig på at DPP vil berøre organisasjon, arbeidsprosesser og en rekke funksjoner internt i virksomheten. 

– Man kan ikke bare si at dette er noe digitalavdelingen eller IT-avdelingen fikser. Dette handler om hele virksomheten og hvordan man har prosesser for å fremskaffe data og dokumentasjon i strukturert form.

Også Cecilie Nødtvedt fra Heidelberg Materials fortalte at arbeidet begynner nettopp med å finne ut hvilke data virksomheten allerede sitter på. 

– Vi har begynt på bunnen med dataene: Hvor er de, hvor lagres de og hvem har dem? Først må vi kartlegge. 

For Heidelberg handler muligheten samtidig om å gjøre informasjon enklere tilgjengelig for markedet. 

– Vi ønsker å gjøre det lett for kundene å velge og lett for kundene å finne riktig informasjon. 

Fra rapporteringsbyrde til digital konkurransekraft

Norsk Byggtjeneste har gjennom flere tiår bygget opp en felles digital infrastruktur for produktdata i byggenæringen. Martin Bondkall pekte på at forskjellen mellom byrde og mulighet i stor grad kan ligge i hvor godt virksomheten allerede arbeider med data.

For virksomheter som mangler kontroll på dataene, kan digitale produktpass bli en ny rapporteringsbyrde. For produsenter som investerer i strukturert produktinformasjon kan den samme infrastrukturen bli en konkurransefordel. 

– Da blir dette digital konkurransekraft som kan brukes på mange flere områder enn bare compliance, sa Bondkall. 

Målet bør være at produsentene kan distribuere markedsrelevante og lovpålagte data effektivt til kunder, forbrukere og myndigheter. 

Også et verktøy for mer effektivt tilsyn

 

For myndighetene gir digitale produktpass nye muligheter til å kontrollere produkter som selges i det europeiske markedet. 

Birgitte Lundorf Wessman fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fortalte at mange norske virksomheter allerede har mye av dokumentasjonen myndighetene etterspør. Utfordringen blir å strukturere og tilgjengeliggjøre den digitalt. 

– Digitale produktpass vil kunne gi oss et mer effektivt og automatisert markedstilsyn og gjøre det lettere for tilsynsmyndigheter å samarbeide, sa Wessman. 

På sikt kan bedre datadeling også styrke kontrollen med produkter som kommer inn i det europeiske markedet fra tredjeland – og dermed bidra til likere konkurransevilkår mellom virksomheter som følger europeiske produktkrav og aktører som ikke gjør det. 

Ledelsen må se mulighetene

Knut Mathisen fra GS1 Norway avsluttet diskusjonen med en tydelig oppfordring til virksomhetenes ledelse. 

Han viste til et GS1-medlem som allerede har organisert arbeidet med digitale produktpass i flere delprosjekter. Ett av disse har et uttrykkelig mandat til å undersøke hvilke kommersielle muligheter de nye løsningene kan skape. 

– Det er en tapt mulighet hvis man ikke bruker tid og ressurser på å se på de kommersielle mulighetene digitale produktpass gir, og bare konsentrerer seg om compliance, sa Mathisen. 

For GS1 er åpne, globale standarder for identifikasjon, sporbarhet og informasjonsdeling en sentral del av løsningen. Når produkter kan identifiseres entydig, data struktureres på samme måte og informasjon kan forstås på tvers av systemer, virksomheter og landegrenser, kan den samme infrastrukturen brukes til langt mer enn å dokumentere at et regelverk er fulgt. 

Budskapet fra Arendalsuka var derfor tydelig: Ikke vent på at alle detaljene skal falle på plass. Start med dataene dere allerede har, bygg kompetanse og se på digitale produktpass som en del av virksomhetens strategi – ikke bare som enda et EU-krav.