Fiskeri og havbruksnæringen

Produktene dine må spores – du har ikke noe valg

– Sporing og sporbarhet, det er en global hypertrend som stadig blir sterkere. Dels drevet av myndighetskrav. Dels av forbrukerkrav og forventninger, sier Askevold. Han leder GS1 Smart Centre og sitter også i den strategiske ledergruppen til Norwegian Seafood Trust (NST).

Merkes feil

Forbrukerne forventer at de skal kunne finne ut hvor sjømaten kommer fra. I dag er rundt en tredjedel av alle fiske- og sjømatprodukter i verden feilmerket, ifølge Nofima. Rundt i verden selges det mer «norsk laks» enn det faktisk produseres. – Er det laks du får, eller er det oppdrettsørret fra Chile? spør Anders Askevold.

Datahåndteringen til GS1 sørger for at maten er mulig å spore. I Norge samarbeider NST og GS1 med IBM og Atea.


Det blir stadig enklere å spore hver enkelt laks fra fjord til bord, viser Anders Askevold

Bruker GS1-standarder

– De fleste av medlemmene våre bruker allerede standardene til GS1. De vil kunne få mer verdi ut av tjenestene når vi kobler dem sammen med sporingsløsningene til NST, sier administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.

Over to millioner bedrifter i 115 land bruker standardene til GS1. Også i Australia arbeider GS1 og partnerne deres med løsninger for sporing. Der fastslår Frank Terzoli at det er tillit som driver mathandelen.

– Når vi kan vise hvilken dag fisken er fanget og hvilken dag den er prosessert, bygger vi denne tilliten, sier Terzoli. Han er ansvarlig å spore sjømat i Verdens naturfond, WWF.

Bygger tillit

Helsingborg kommune i Sverige følger hver eneste norske torsk som serveres på skoler og eldresentre.

«Teknologien sikrer at torsken vi mottar, er trygg, fisket lovlig og transportert klimavennlig.»

— Linda Bjarle, Matansvarlig i Helsingborg kommunes innkjøpsenhet

Robert Eriksson oppfordrer norske institusjoner til å lære av Helsingborg:

– Eldreomsorgsinstitusjoner og helsevesen i Norge har ikke peiling på hva de serverer beboerne og pasientene sine. Norske politikere må våkne. Det er enkelt å ta kontrollen over råvarene. Politikerne kan begynne med sjømat og sette krav om at den skal spores, mener Eriksson.